– Vindkraftanlegget gir meg en fast månedlig inntekt uten at jeg har måttet risikere eller investere noe, sier Koldal. 

Han er melkebonde og grunneier i Koldal i Egersund og overtok gården og driften etter faren sin for fem år siden. Omtrent like lenge er det siden byggingen av Egersund vindkraftverk startet. 

Vindkraftverket, som består av 33 vindturbiner, er plassert ved Åseheia og Koldalsheia, øst for Egersund sentrum. Byggingen startet i august 2016, og den første turbinen ble koblet på nett 11. august 2017. I dag produserer vindkraftverket nok energi til å forsyne ca 20.000 husholdninger med strøm. 

En økonomisk trygghet 

Koldal er en av 15 som eier grunnen vindkraftanlegget er bygget på. Alle grunneiere mottar en årlig sum fra eieren av vindkraftverket. Det er Norsk Vind som har bygget, og nå drifter vindkraftverket. Inntektene fra vindkraftverket muliggjør gårdsdriften for Koldals del. 

– Etter store investeringer blir bønder ofte nødt til å finne flere bein å stå på for at det skal gå rundt økonomisk. Det trenger ikke jeg. Jeg kan bruke all min tid på gårdsdrift, tross en nyoppført låve, forteller han. 

 – For min del har den faste inntekten fra vindturbinene bidratt til at jeg har kunnet bygge nettopp en ny låve. Det er ganske mye enklere å få lån i banken når man kan vise til en stabil inntekt, legger han til. 

Tilgang til fibernett 

Et vindkraftverk fører med seg mer enn bare grønn kraft. Når man bygger et vindkraftverk, må man nemlig også legge fiber frem til alle turbinene, slik at man får kontrollert og overvåket strømproduksjonen. 

– Det kom bredbånd her noen år før vindmøllene var på plass, men likevel har mange i området slitt med veldig dårlig nett. Å kunne koble seg på fibernettet er jo en oppgradering fra det meste. Også for meg, som ikke hadde den verste nettdekningen i utgangspunktet, sier Koldal. 

Reaksjoner, protester og positive ringvirkninger 

33 vindturbiner troner 150 meter over bakken i det som tidligere var urørt natur. I Egersund har ikke reaksjonene gått upåaktet hen. Mange har rynket på nesa, og flere protestert høylytt mot vindkraftverket som i dag er blant Norges største. 

Koldal på sin side poengterer at vindturbinene er plassert i utmark, i områder som uansett ikke ble brukt til noe tidligere. 

– Det var nesten umulig å komme frem til områdene der vindturbinene i dag står. Nå er det imidlertid bygget veier, som gjør at jeg kommer meg enklere rundt på eiendommen min med traktor og andre kjøretøy. 

Den positive innstillingen til grunn- og gårdeierne i området er viktig og verdsatt hos Norsk Vind. 

– Vi har hatt et godt samarbeid med bøndene og er glade for å støtte gårdsbruk i området. Dette er enda et eksempel på hvordan vindkraft kan skape positive ringvirkninger lokalt, sier Per Ove Skorpen, daglig leder i Norsk Vind.